Dag solstad bjørn hansen første bok

Dette er første bok om Bjørn Hansen.

Han er nettopp fylt 50 og tar et grunnleggende oppgjør med seg selv, tiden, livet, alt



Solstad har et "gammeldags" språk, noe som gjør at jeg tar meg selv i å bli overrasket når for eksempel en microbølgeovn nevnes.

Må bare medgi at det er nettopp det særegne språklige element som tiltaler meg når jeg leser Solstad.
Jeg liker rett og slett måten han ordlegger seg på.

Boka var ikke så tykk, men tettskrevet.

Var ikke oppdelt i kapitler i det hele tatt, noe som er uvant.

Handlingsmessig forlater Bjørn sin sønn Peter Korpi Hansen på 2 år og hans mor, til fordel for en ny flamme i Kongsberg. Han flytter dit og begynner i jobb som byens kemner. 
Det går mange år og Bjørn går lei Turid og forholdet opphører. 


Sønnen som han ikke har hatt kontakt med siden han var 14 år kom så brått inn i livet hans igjen, da han som åring skulle begynne studier for å bli optiker og trengte et ste